Kultur - en gave fra Gud

Er jeg en ukristelig synder om jeg går på konsert en kveld istedet for et ungdomsmøte i kirken/på bedehuset?

Vi deler opp livet vårt i to. Den ene delen - "det åndelige" - tilhører Gud. Den andre delen - "det verdslige" - holder vi for oss selv. Gud vil derimot inn i alle områdene av mitt liv. Dette var i bunn og grunn det Eivind Bø preket over i sin svært solide tale i Misjonssalen i Oslos ungdomsforening (MUF) lørdag kveld. Budskapet er treffende for oss alle i det moderne samfunn, der man har et strengt skille mellom privatliv og offentlighet.

Talen fikk meg også til å tenke på noe annet som jeg har fundert mye på de siste månedene: Kultur. Det høres kanskje ulidelig kjedelig ut, men for meg har det åpenbaret seg et helt nytt syn på tilværelsen - og Vårherres plass i den.

Jeg har i min ungdom (og siden) brukt mye tid på å ha dårlig samvittighet fordi jeg har brukt mye tid på mine hobbyer, da særlig fotball (og de senere år faktisk også teologi. Du som har studert det forstår hva jeg mener), men også annen sport som skihopp e.a. Jeg har følt meg "ukristelig" som har brukt så mye tid på dette. Og i svært stor grad har den dårlige samvittigheten vært berettiget. Jeg er en mann som (svært) fort får et lidenskapelig og "frotsete" forhold til ting jeg er glad i (hørte jeg mat?). Det er ikke av Gud. Dessuten er det å stadig prioritere fotballkamper foran kristne møter, som jeg har gjort i flere perioder av mitt liv, neppe noe annet enn dårlig prioritering - om ikke verre.

Men det er også en annen side av saken. Er det i seg selv, sett et tenkt individuelt tilfelle, noe å få dårlig samvittighet for at jeg prioriterer noe "verdslig" som en fotballkamp eller en konsert "fremfor" Gud? Slik har jeg tenkt. Og slik tenker kanskje du? Men slik tenker jeg ikke nå lenger. Min oppdagelse har nemlig vært: Det handler ikke om å velge noe "verdslig" og det handler heller ikke om å "velge bort" Gud.

Det har slått meg som lyn fra klar himmel etter at jeg las det i en kristen bok for et halvt års tid siden: Kulturen er en del av Herrens skaperverk og er en gave fra Ham! Maleren kan ikke male et maleri uten at Gud står bak. Selv ikke kong Cantona kan score lekre scoringer som "den mot Sunderland" uten at Den gode skaper gir ham evnene. Og jeg kan ikke la meg underholde og glede av alt dette uten at Herren gir meg det. Hvilken vakker tanke!

Jeg tør påstå at det er rett og slett bibelsk å si det: Gud ønsker at du skal glede deg i og av hans skaperverk. Ikke bare den vakre naturen og de stupbratte tåredryppende fjellsidene vi har i dette landet. Men også den kultur, den "menneskelige" inspirasjon som Skaperen legger ned i oss mennesker. Alt er en gave. Alt er skapt og villet av ham. Javisst kan gavene misbrukes. Javisst kan vi "overforbruke" og fråtse oss i gavene hans. Det er ikke hans vilje. Men det finnes en sunn måte å forholde seg til dette på, uten at man unødvendig skal gå med dårlig samvittighet. Det eneste mange av oss kanskje burde hatt dårlig samvittighet for, er at vi har delt opp et skille i livet som slettes ikke er der.

Nå har jeg ikke lenger dårlig samvittighet hvis jeg ser en fotballkamp (med mindre det er den femte den helgen). Nå har jeg ikke lenger dårlig samvittighet fordi jeg "velger bort" Gud, fordi jeg slipper å stille meg selv i den situasjonen mer. Jeg har han med meg hvorhen jeg går. Jeg takker ham for de enorme følelsene 1-0 kampen mot Arsenal gav meg på mandag. Jeg takker ham når "vi" taper, for at han minner meg på at det tross alt bare er fotball. Jeg takker for det vakre ved sporten, for Marlon Brandos fantastiske skuespillerevner i Gudfaren, for det vakre ved musikken og fremføringen av den på de såkalte "sekulære" konsertene, for språket vårt, for britenes språk - Israels språk! Mest av alt takker jeg ham for at han har velsignet meg så rikt at jeg har fått muligheten til å takke ham for alle disse tingene. At jeg har muligheten til å ta til meg av kulturelle inntrykk og opplevelser som beriker hverdagen. Mye av dette er bare en brøkdel av verdens befolkning forunnt.

Det ble mye takk. Men det er også svært mye å takke for. Ta Herren med deg i din hverdag, på møte eller når du nyter Guds skaperverk - natur eller kultur. I glede og i sorg. På bedehuset og på kinoen. Da slipper du det falske ubehaget av "å velge Ham bort".