Hvor er du, kjære sommer?

Å se solen igjen på denne siden av evigheten.

Å se snøen trekke seg tilbake til fjell og pol.

Å se at verden kan være grønn, full av lys og vakker,

ikke bare hvit, trist, glatt, kald

- deprimerende.

Å kjenne armhulenes kjertler respondere på det den skal

- varmen -

i stedet for å kaldsvette i tussmørket

klokken halv fire en iskald ettermiddag.

Å kjenne livet fylles av overskudd, harmoni.

Og frykt.

For neste vinter.

O'sommer. Kom, kjære venn. Her skal du ei motstand finne.