Visdom fra en enslig sjel

La meg skryte av meg selv! Vær så snill!

Jeg var nemlig den eneste - i hele den vide verden - som sa allerede før Fotball-VM i sommer at Fernando Torres var ferdig som gigastjerne.

Ikke en eneste analytiker. Ikke en eneste kommentator eller sportsjournalist - som jeg har lagt merke til - turte si noe slikt på et like tidlig tidspunkt.

Den skadeforfulgte spanjolen ville komme tilbake, sa alle. Men noe var galt. Torres hadde mistet "det". Han hadde mistet x-faktoren. Fortsatt smart i bevegelsene, men sjeldent inne i selve boksen - der det betyr noe for en spiss. Og de kliniske avslutningene er forlengst historie. Dådyr-Torry har sett sine beste dager. Han bør gi seg nå, før han blir så dårlig at barnebarna hans - som han i pensjonsalder har ønsket å ha på fanget når han forteller om sin fantastiske karriere - "kun" vil ha en normal bestefar som alle andre å forholde seg til.

Som en galaktisk stjernedød har denne gutten gått fra fame til no name. Han bygget seg opp som en gigastjerne i rekordfart de sesongene han var i Liverpool, men så var det like raskt stopp. Hans stjernestatus har eksplodert og blitt et intet - eller til og med et svart hull.

Fernando Torres sine dager er over på PL-nivå. Liverpool solgte ham på et perfekt tidspunkt, siden de til sommeren ikke engang ville fått halvparten. Han er over. Lettet tilbake sitter Man Utds Nemanja Vidic, som nå kun vil ha de dårlige minnene å forholde seg til når det gjelder Torres' bruk av ham selv som rundingsbøye ved uendelig mange anledninger.

Det er deilig å ha rett. Men det er desto herligere når du er alene om det. Når dine tanker er høyverdige og sanne.