Er det mulig å være for interessert i sport?

Jeg har et problem: Undertegnede er skremmende glad i idrett.

Fotball. Noe av det vakreste denne falne verden har å tilby. Så vakkert at det er umulig å ikke interessere seg for noe som skjer i det universet.

Premier League og Manchester United sørger for at det blir mange fjernsynstimer. Jeg liker jo også å følge med på lag jeg liker i den ligaen, men som ikke er favorittlag. Slik er det vel for mange av oss. I Tyskland er mitt favorittlag Borussia Dortmund som spiller i 1. Bundesliga. Ja, og så må jeg jo følge med på de norske spillerne i Hannover. Brann (og til dels Start) er de jeg ser og skriker på i Tippeligaen. I tillegg har TV2 begynt å sende enkelte kamper fra skotsk liga, og som protestant og anglofil må jeg selvfølgelig heie og se på Glasgow Rangers. Nå har også Eintracht Braunschweig rykket opp fra 3. til 2. Bundesliga, noe som gjør at de også vil bli å se på fjernsyn neste år, takket være Eurosport 2.

Selvfølgelig har man i tillegg spesielle anledninger i andre ligaer som kan være interessante, da særlig Champions League, Europa League og La Ligas "El Classico"-oppgjør.

Men interessen stopper ikke med fotball. Amerikansk fotball er vel egentlig min favorittidrett, med sitt taktikkeri, sin statistikkporno og genialitet. Heia New York Jets! Dette fører til sene nattetimer. Om vinteren har vi selvfølgelig hopp, mens vi tilbake til sommeren har sykkelherligheter som Tour de France.

Når vi først snakker om sommeren. Denne sommeren har jeg oppdaget at TV2 Sport sender Rubgy League hver fredag, blant annet med mitt favorittlag i Super League: Salford City Reds. Signing! Er det mulig å finne en mer macho, beintøff ballsport??? Sjefs!

Sommeren for tre år siden oppdaget jeg også at tennis faktisk er ustyrtlig morsomt å se på. Den første kampen jeg så var med Novak Djokovic i første runde av Wimbledon. Jeg fant ut at han skulle være min favorittspiller, siden han var ekstremt hissig og motstanderen ikke så ut (sånn kan man også velge favorittspillere, ja). Senere samme sommer så jeg den legendariske multitimers finalen i turneringen mellom Rafael Nadal og Roger Federer, som rett og slett var overveldende teknisk magisk sport som aldri tok slutt. Finnes det noe bedre?

Og så kommer OL-ene da. Curling. Femmila på ski. Northug. Ndure på 100m. Spyd. Og så kommer U21- eller U17-mesterskap i fotball, som nettopp nå har vært arrangert i juni. Og Norges håndballkvinner og -menn spiller jo VM og EM oftere enn jeg skifter underbukser. I tillegg kommer selvfølgelig fotball-VM og -EM.

Problemet med å være så glad i så mange forskjellige idretter, er at du kommer i en interessekonflikt. Skal jeg treffe venner/familie, eller skal jeg se 2. Bundesliga-kamp på Eurosport 2 med Eintracht Braunschweig? Skal jeg se Brann-Viking eller Manchester United-Swansea?

I en slik interessekonflikt er jeg også i dag. Min mann i tennis, Djokovic, valgt som favoritt fordi han var kjekkere enn motstanderen i den første hele tenniskampen jeg så, har nå blitt verdens beste. Kl 15.00 spiller han drømmefinale mot verdenstoer Rafael Nadal. To menn i så god form at det nesten er uetisk. De skal spille samtidig som Hushovd og Boasson Hagen ruller over målstreken i andre etappe av Tour de France. Hva skal jeg gjøre????

Takket være teknologien tror jeg faktisk det blir begge deler. Tour de France via TV2 Sumo på Mac-en og tennis på NRK1 via fjernsynet. Sukk. Glede.

Jeg elsker idrett!